2008-06-17 – Tirsdag .

Piknik på skolen , så gøy. Alle klassene skulle lage til en piknik vær . – De beste vant.
Det var ganske greit egentlig . Ikke at det akkurat var så veldig mange som ga så mye for den prisen. Hvem hadde vel lyst til å vinne en is? Tss. Etterpå ble jeg med ei venninne hjem. Det var okai. Ikke bare okai, men supert ! Så kom jeg hjem. Tenkte jeg skulle være litt sund, så jeg tok å spiste svært mye sundt. Deretter tok jeg med den oppblåste pølsa mi som var blitt enda tykkere siden sist jeg så hun. – Det var altså før jeg dro på skolen, dachser altså. Mye går det an å legge på seg på så kort tid ? Vel ja. Jeg tok med meg noe reker i samme slengen. Æsj .
Så gikk jeg langt opp over skauen, ettervert fant jeg et ganske så fint fjell med ekkel gul/grønn mose, så satt jeg meg. Begynte å trene bikkja. Hun var nå ganske flink, bortsett fra at hun bomma på sitt og løp. Så hver gang jeg sa sitt, løp hu fra meg. Altså, er det mulig å tolke så mye feil for en pølse ? Dum er hun i 100. Men hun er nusselig . Hu minner om ei muldvarp. Skjegg, sort nese, store øyne, et lite hue med en kropp like svær som en dampmaskin. Ja, nusselig, kaller jeg det.
Senere gikk vi jo videre. Tenkte jeg skulle lære hun gå fot ! Det gikk vel ganske bra.. I starten , hvertfall. Noen som vet åssen det staves ? ”hvertfall” ..Ekkelt ord.
Men ja, da jeg til slutt begynte å si gå fot , begynte hu å gæule. Hu gæula som en flodhest. Ikke det at hu ikke ligna på en. Tror de vi møtte på, syns det var merkelig at jeg hadde en flodhest i bånd.
Da vi var hjemme igjen gikk vi å fiska i båten. Siden hu er glad i å fange ekle små gørrete rumpetroll, så tok jeg det oppi båten. – Som om jeg ikke var redd for dem ! Så jeg satt med omtrent hele meg utenfor, også fikk jeg faen meg en fisk. – Tør jeg røre dem ? Nei .
Så jeg slo åra i huet på den. Så trodde jeg øyet hadde spratt ut . Å fy faen jeg turte ikke røre meg. Jeg går aldri ut i en båt mer, og heller aldri kommer jeg til å fiske igjen. Ikke til å trene hunden igjen heller.. Resten av livet mitt skal være midt i den perfekte byen (L’