Dikt (?) som min venninne lagde.

Hun var vel igjennom en ganske tøff periode må jeg si. Jeg fikk tilsendt et dikt over email. Hun er virkelig flink. Mente hun det hu skrev?


Jeg vet ikke hva dere ønsker av meg. Heller ikke hva dere vil ha ut av meg.
Jeg sliter med deperasjon, og har gjort det snart et år.
Jeg vil gjøre meg noe som er vondt, bare for å straffe meg selvfølgelig. Men for hva?
For all baksnakkingen min? – Jeg er nødt å slutte. Muligens er det det som har skylden.
Det går ikke en dag uten å felle en tåre eller to. De kan nå det feile tidspunkt.
Jeg kommer hjem fra skolen, og setter meg på dataen. Jeg snakker kun med gutter.
Det er hva jeg trives med.
Det dukker kun opp søte ting . – hvorfor gråter jeg kun av sorg da ?
Tårene påvirker dessverre neste dag , og den er ikke lenger en fargefull overgang , men
En mørk tunnel som aldri ender. Jeg går på skolen og prøver å virke som normal,
Jeg prøver å gjemme det meste bak et smil , men humøret glipper ut gjennom åpningene, som jeg ikke fikk tettet. – Var det dette Gud ville ?
Å ødelegge et menneskets liv, som bare vil folk godt?
Jeg må si han har gjort et dårlig valg.
Men han må nok ha en grunn.
050408